Men det er ikke rydding dette handler om. Det handler mer om et håp. En amerikansk drøm, mer. At det plutselig skal stå noen utenfor huset og gaule i en megafon: Fru Zakariassen! (eller Heidi, for det høres litt mindre formelt ut.) Er du våken? Kom ut!
Og jeg skulle sannelig min hatt være våken og komme løpende ut på trappa for å se at der sto et helt kobbel med folk som skulle reparere hele huset. Ikke bare litt, men veldig, veldig masse!
For huset mitt har sånn inderlig behov for ekstrem oppussing. Jeg nevner i tilfeldig rekkefølge; maling, snekring, bytting av vinduer, renovering av bad og kjøkken. Og det er slett ikke alt.
Nå er det ikke sånn at man kan melde seg på Ekstrem Oppussing, hvis en ikke er "riil æmmerikæn". Men man kan håpe. At det står en hel bataljon her en vakker dag.
Når man overveldendes av arbeid som skulle vært gjort, og det ikke er mye igjen verken av krefter eller penger, da skulle de ha stått klare for å gjore en durabelig innsats.
Gjengen har faktisk vært her før. Familien i full bredde. Jeg har på følelsen at program nummer to er på trappen snart. Behovet og påfølgende håp er i alle fall ikke noe å si på.
(Bildet er lånt fra ifi.no, og jeg fant det med å google oppussing.)
1 kommentar:
om noen år kjære mamma, når Brage, Odin, Vetle og LInus er store sterke karer, og vi har overskudd så det holder, DA kommer vi farende, med megafon og det hele! Til da, fatt mot og ta litt og litt :)
Legg inn en kommentar