Det er vel egentlig slik at man skal blogge når man er kommet til hjemmets lune rede. Men jeg jukser. Fordi: Jeg er ferdig på jobb, sitter jeg her og ergrer meg over at jeg har oversett eller tatt feil eller blitt feilorientert eller jeg har har bomma noe så inni granskauen på et område jeg skulle ha skikkelig peil og innsyn i. Helsikke! Der bantes jeg også!
Nå kan jeg bar grue meg til oppgjørets time. Men jeg skal si som sant er at dette var dumt og veldig irriterende, min feil og antakelig noe sløvt. Hva kan man si da?
Det er det nærmeste jeg kommer en strategi.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Du ken legge deg skinnflat og beklage, det er ofte det samrteste. Men de fleste vlle skuld epå noen andre, og bare surre seg enda mer inn i det.
Rune Bratseth (ja, han fotballfyren) spurte meg en gang jeg presenterte noe, om vi aldri gjorde feil?! Jo. svarte jeg da, ofte! Bra, sa han da, ellers ville dere jo ikke lære noen ting!
Hjelpe meg, noe må ha skjedd med teksten på veien, SÅ mange skrivefeil?! Du står fritt til å gå inn o grette på dem! (Jeg kjenner at det klør i fingrene)
Du finner en utfordring i bloggen min!
Legg inn en kommentar