Gratulere med dagen!

Dagen da vi kan minne oss selv om den fortsatte mangel på likestilling. Da vi kan diskutere vei til rettferdighet. Og aller helst nye veier.

Jeg vil være mere Pippi! Det fins så mange andre modeller som ikke virker eller har spilt fallitt! Akkurat i dag ønsker jeg meg mere mot.

Ha en fortreffelig dag!

(Bildet er lånt på netthandelen.no)

Katt til låns

For noen dager siden var jeg i Saltdalen og lånte meg katt. Det høres i farten ut som det fins et utleiebyrå for katter, men det var nok Solveig sin gamle mons, Travolta, jeg henta.



Grunnen til dette lånte dyret, er mus. At det fins mus ute, får så være. Men når de finner veien inn, får jeg litt spader. Så tanken er, at denne vandrende drapsmaskinen i pels, skal fange så mange mus som mulig. Og de som ikke blir fanga, skal se hva som skjer med medsøstrene, og dermed ta sitt lille musevett fatt og skygge banen.

Forleden slapp jeg katten ut. Hvor den ble av vet jeg ikke. Men det gikk over ett døgn før den innfant seg her igjen. At den hadde vært utenfor hjemmet så lenge, resulterte i oksehunger og ekstremt kosebehov. Sånt blir det lite jakt av.

Jeg vil at den skal være litt i kjelleren, men det vil ikke pus. Den vil heller ligge å sove på en stabel med klær, svært fornøyd med sin saboterende adferd. I mellomtiden kan jeg nærmest høre musene danse på et visst bord!

Jeg tror jeg har lånt katta i sekken!

(Bildet er lånt på morsommedyr.com)

Ekstrem oppussing

I dag har jeg endelig rydda, støvsugd og vaska litt i huset mitt. Dessuten har jeg laga middag med brokoli, hjemmelaga potetstappe og kalkun. Og så vin. Bare dét tar tid!

Men det er ikke rydding dette handler om. Det handler mer om et håp. En amerikansk drøm, mer. At det plutselig skal stå noen utenfor huset og gaule i en megafon: Fru Zakariassen! (eller Heidi, for det høres litt mindre formelt ut.) Er du våken? Kom ut!

Og jeg skulle sannelig min hatt være våken og komme løpende ut på trappa for å se at der sto et helt kobbel med folk som skulle reparere hele huset. Ikke bare litt, men veldig, veldig masse!

For huset mitt har sånn inderlig behov for ekstrem oppussing. Jeg nevner i tilfeldig rekkefølge; maling, snekring, bytting av vinduer, renovering av bad og kjøkken. Og det er slett ikke alt.

Nå er det ikke sånn at man kan melde seg på Ekstrem Oppussing, hvis en ikke er "riil æmmerikæn". Men man kan håpe. At det står en hel bataljon her en vakker dag.

Når man overveldendes av arbeid som skulle vært gjort, og det ikke er mye igjen verken av krefter eller penger, da skulle de ha stått klare for å gjore en durabelig innsats.

Gjengen har faktisk vært her før. Familien i full bredde. Jeg har på følelsen at program nummer to er på trappen snart. Behovet og påfølgende håp er i alle fall ikke noe å si på.

(Bildet er lånt fra ifi.no, og jeg fant det med å google oppussing.)