Stadig tror jeg at jeg skal skrive noe vittig, fornuftig eller komme med tankefulle betraktninger om dette og hint. Men gjør jeg det? Noup!
Og hvorfor i all verden gjør jeg ikke det? Jeg har stadig fått beskjeder om at har man en blogg, så har man en blogg. Og stadig tror jeg at i dag skal jeg skrive. Jeg er virkelig ikke så flittig og flink som datter og venninner og andre. Men nå; jeg lover...
I kveld sitter jeg på kjøkkenet i et rotehus, med litt chips, lettøl og en babysitter. Samule ligger på loftet og sover etter en lang dag. Eller gjør han...
Det har skjedd en hel sommer siden sist.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Heisann hoppsann - tegn til liv i takkemegsenere-bloggen. Det er alltid spennende. Jeg er lutter øye (man kan vel ikke være lutter øre når man leser??) og venter på fortsettelsen.
Hipp HIpp HUrra for min flittige mamma!
(hver dag trenger man ikke, men en gang i uka eller så hjelper på)
Legg inn en kommentar