Forstyrrelser

Når det er opera på radioen kan det være veldig vanskelig å konsentrere seg om skriving. For ikke å snakke om tenking. Jeg skal gjøre et forsøk likevel.
Maja; jeg tror stadig at for mye eller for lite ikke er verken enkelt eller bra. Derfor blir man lett overmetta av "det virkelige liv" eller av lettbenthet. Nå tenker jeg at det virkelige liv fins for alle, selv for dem som lyver verre enn verst for seg selv. Alle har jo det livet de har.
Men man blir vel temmelig lei og sliten av alt som ikke er greit og vondt og komplisert og vanskelig. Da trenger man det motsatte. Og vise versa. Er omverden bare opptatt med puter eller fargen på do, da trenges litt tyngre tankegods. For noen i alle fall.
Jeg vet at det fins opptil flere som ikke har behov for å tenke en alvorlig tanke i det store og hele. Det virker veldig forstyrrende. Nærmest som opera på radioen.
Kanskje jeg rett og slett skulle slå av...

Siden sist.

Stadig tror jeg at jeg skal skrive noe vittig, fornuftig eller komme med tankefulle betraktninger om dette og hint. Men gjør jeg det? Noup!
Og hvorfor i all verden gjør jeg ikke det? Jeg har stadig fått beskjeder om at har man en blogg, så har man en blogg. Og stadig tror jeg at i dag skal jeg skrive. Jeg er virkelig ikke så flittig og flink som datter og venninner og andre. Men nå; jeg lover...
I kveld sitter jeg på kjøkkenet i et rotehus, med litt chips, lettøl og en babysitter. Samule ligger på loftet og sover etter en lang dag. Eller gjør han...
Det har skjedd en hel sommer siden sist.