I dag sto Solveig plutselig på kontoret hos meg og lyste lang lei. Hun og Marius har satt på seg ringer. De skal gifte seg. Solveig kvitrer som den vordende bruden hun er, mens vi ser på aktuelle kjoler til den store dagen.
Da hun var gått tenkte jeg at; tenk lillepia mi skal gifte seg. Men så kom jeg til å tenke på at hun blir 30 i år... Årene til tross, hun er minstejenta mi.
Det er så godt i et mammahjerte å se henne så glad og tilfreds med tilværelsen. Velsigna Marius!
Jeg gleder meg til å sy kjole og til bryllup.
Gratulere og all mulig lykke til dem!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Tenk, så fantastisk. Takk for at jeg fikk komme på visning :)
ja tenk, så fint! Svigersønnkonkurranse straks i gang, det er ikke så verst for brudens mor heller ;)
Legg inn en kommentar