Og hvem er da jeg?

På Aspenes har vi to katter. De bor litt på omgang når jeg er borte. Dessuten har de navn alt etter i hvilket hus de er. Særlig den lille svarte katta som slett ikke er så liten lengre. Hos bror min heter den Torill, av alle ting. Hos mora mi heter den Svarta. Men så var det Tigris. Hun har hett det samme overalt, helt til nu. Da jeg kom heim i går hørte jeg at hun kalles Korse fordi hun er lik Kaprino-figuren. Det stemmer forøvrig.

Men spørsmålet er da: Hvem er jeg? Reve-enka...

En spesiell dag

I dag sto Solveig plutselig på kontoret hos meg og lyste lang lei. Hun og Marius har satt på seg ringer. De skal gifte seg. Solveig kvitrer som den vordende bruden hun er, mens vi ser på aktuelle kjoler til den store dagen.

Da hun var gått tenkte jeg at; tenk lillepia mi skal gifte seg. Men så kom jeg til å tenke på at hun blir 30 i år... Årene til tross, hun er minstejenta mi.

Det er så godt i et mammahjerte å se henne så glad og tilfreds med tilværelsen. Velsigna Marius!

Jeg gleder meg til å sy kjole og til bryllup.

Gratulere og all mulig lykke til dem!