5 dager i Trysil

(Gammelt bilde, men veldig koselig!)

Noen ganger når det har vært lange arbeidsdager og helger med kurs, blir man belønnet med en tur til barnebarn. Hit er det godt å komme. Vi nyter soldager og en pappa som er heime på søndag. Vi lager dessert med oppskrift fra Vetles egen kokebok. Vi sovner tidlig og våkner utkvilte av en Linus som kryper opp i senga.

I natt våknet forresten Vetle av ei bestemor som snorka, så hun måtte snu seg over på sida. (Som en kval på land.) Da sovna vi igjen heldigvis, til vi våkna for å snakke tullespråk og bestemors morrakaffe. Den kan forresten vare lenge, lenge...

En bil full av...

I går kom en yndlingssvigersønn nordover med første del av et flytteprosjekt. Det er ikke til skade for anseelsen. En del av et flyttelass betyr lovnad om at familien som skal følge med, straks er på tur etter. Permanent.

Vi er veldig heldige!

Møtetid

I dag skal mor og døtre samles for å se på stoffer og et mønster til en brudekjole til den yngste dattera. Og ungene til døtrene skal være med og springe rundt og leke og bli lei av de voksne som gjør kjedelige ting. Det er kanskje dette som heter bonding. For beste-mamman er det beste kvalitetes møtetid.

Det blir så fin en kjole på fineste brura.

Og hvem er da jeg?

På Aspenes har vi to katter. De bor litt på omgang når jeg er borte. Dessuten har de navn alt etter i hvilket hus de er. Særlig den lille svarte katta som slett ikke er så liten lengre. Hos bror min heter den Torill, av alle ting. Hos mora mi heter den Svarta. Men så var det Tigris. Hun har hett det samme overalt, helt til nu. Da jeg kom heim i går hørte jeg at hun kalles Korse fordi hun er lik Kaprino-figuren. Det stemmer forøvrig.

Men spørsmålet er da: Hvem er jeg? Reve-enka...

En spesiell dag

I dag sto Solveig plutselig på kontoret hos meg og lyste lang lei. Hun og Marius har satt på seg ringer. De skal gifte seg. Solveig kvitrer som den vordende bruden hun er, mens vi ser på aktuelle kjoler til den store dagen.

Da hun var gått tenkte jeg at; tenk lillepia mi skal gifte seg. Men så kom jeg til å tenke på at hun blir 30 i år... Årene til tross, hun er minstejenta mi.

Det er så godt i et mammahjerte å se henne så glad og tilfreds med tilværelsen. Velsigna Marius!

Jeg gleder meg til å sy kjole og til bryllup.

Gratulere og all mulig lykke til dem!

Skatten som økte

Da jeg skrev salvangivelse, så det ut til at jeg ikke skulle bli skyldig noe som helst i restskatt. Men akk! Da oppgjørets time kom, viste et ufyselig regnestykke, at jeg måtte punge ut med nærmere 8 tusen penger.

Dette klaget jeg på, men i mellomtiden måtte jeg likevel betale litt for mange kroner enn jeg hadde, til kommunekassen. Jeg fikk derfor lov til å betale i rater. I dag lå det to brev i postkassen. Det ene var fra kommunekassen (hvis en kasse kan sende brev?) og ett fra Skatt Nord.

I det siste brevet sto det grått på kvitt at jeg hadde fått medhold i klagen og at jeg ikke trengte å betale så mye skatt som jeg hadde frykta. I det andre brevet sto det derimot dårligere til. De hadde satt opp et regnestykke som viste det beløpet jeg i utgangspunktet skyldte, pluss det jeg hadde betalt inn fra før.

Nå ligger det ei regning her med forfall om ti dager og med et påført beløp som er hinsides det meste.

Rotet i NAV har smitta over på skatteetaten!

På jobb

Man skal ikke blogge når man er på jobb... men jeg har verdens fineste jobb... på Fauske. Omgitt av verdens beste folk... på Fauske. Ikke så verst.

Katter eller eiere til besvær

Som mange vet, har det vært en hel liten flokk kattunger her i huset. Alle som en ble de omsatt til nye hjem, og glad var jeg.

For å avhjelpe noen, som til alt overmål tok to ulldotter, skulle jeg passe dem fra rundt 20. desember og til nyttår.

I går sendte jeg melding om at jeg ønsket tilbakelevering av kattene. Hør dette: De ville ikke ha dem igjen!

Hvem har jeg passet katter for? Veldig merkelig!
Godt jeg ikke var barnevakt.

Hverdager

Hurra! Jeg er begynt på jobb igjen. I følge tankene fra jul, skulle jeg begynne med noe vettugt og nyttig på ettermiddagene etter jobb. Men det ser ikke ut til å funke helt. Jeg får skylde på fryktelig mange kuldegrader ute og dertil mange varmegrader inne ved den vedfulle aku-aku-en min. Med kaffe og pus er det akkurat passe for å fortsatt gjøre ingenting.