Leeeenge

Når man ser bort fra slike selvfølgeligheter, som at det er lenge siden jorden ble skapt og det er lenge siden jeg har spist is og syns det var skikkelig godt, så er det andre ting som er vel så viktige og lenge.

Det har vært en lang vinter og vår, og det er lenge for en hel familie å følge med på at en av oss dør vondt og sakte. Vi trenger å kvile og være ilag, gråte og ikke minst le lenge. For når det er over, er det ikke over likevel. Lenge, lenge er ingenting annet enn som det er og vi skal venne oss til det utrolig merkelige at den rare, på alle måter hjertelige og aktive broren vår er borte. Kanskje fordi han var så veldig levende da han var her, så klarer jeg ikke å forestille meg annet enn at han er lenge borte. At det er litt som da vi var små og han var til sjøs og kom hjem med kvit lakkveske med gullbesetning og han luketet Old Spice. Det er så lenge å vente.

Men heldigvis kommer Amor snart. Det er lenge siden han var her. Og etter det kommer Solveig og Samuel for å feire St. Hans. Og om litt kommer Maja og hennes hus. De har ikke vært her på evigeheter. Det er i alle fall lenge. Og Marit og Haavard som venter en liten i august. Det gleder vi oss til. Smågutter som kan lyse opp verden og lager smil på alle ansikter som har ventet lenge.