Vingling

Nå har jeg lest Kamilla sin blogg om det å vingle og være ubesluttsom. Jeg har tenkt på meg selv som vinglete, men forstår at jeg er skikkelig amatør på området. Min vingel er langsom. Den foregår over et lengre tidsrom, og jeg bestemmer meg kanskje til slutt for noe. Det er mulig det er dette som heter vurdering. Når man vurderer samtidig som man handler, og dette foregår i et visst tempo, er det da man vingler? Muligens...
Men. Jeg klarer ikke alltid å bestemme meg for det ene eller andre, og lever i et tankerom over lang tid uten å ta en beslutning. For det ene eller andre. Er jeg da likevel vinglete? Ikke umulig...

Det er mulig!

Forrige uke var jeg på treningsstudio. Og trena. Situps er ikke bra for rygger, så jeg måtte til kiropraktor på fredag. Han behandla så masse at jeg ble liggende heile helga. I går skulle jeg tilbake for mer. Behandling. Det fikk jeg. Han knakk et ribbein på meg. Med en lett skvis og et litt sprakende knepp. Så dårlige bein du har, sa han.
Og så skulle jeg tilbake på onsdag. Jeg ringte i dag og sa at jeg ikke kom. I stedet ble det lege, paralgin forte, vond pust, ro og ikke noe annet de nærmeste ukene. Og så nå når det er vår? Er det mulig!? Ja det ER mulig.
Men sett i en større sammenheng. Jeg er ikke veldig syk. Kanskje litt skjøre bein i verste fall. Jeg må skaffe hushjelp til i morra. Jeg kan kvile uten dårlig samvittighet. Bortsett fra at jeg ikke får trene...
Men det er så mulig som det går an, å bli bra av dette. Heldig som bare har knekt et ribbein.
Men noe forteller meg at det blir ei stund til neste kiropraktortime.

Hvor er alle sammen?

Det er allerede gått fem minutter siden jeg publiserte mitt første blogginnlegg. men ingen har lagt inn kommentarer. Hmmmm. Kom ånn, fålkens!

Endelig og hurra. De to måtene å se tilværelsen på.

Jeg har fått internet til Aspenes. Endelig! Og så har Solveig fått sertifikat. Endelig! Og det er vår her. Endelig! Klokka er straks ni og det er fremdeles lyst, for den lange vinteren er nesten heilt over. Endelig! Om ikke så altfor fryktelig lenge kommer Amor hit og det blir i hvertfall; endelig!

Dette var den ene måten å se det på.

Jippi! Jeg har fått nett-tilgang og kan blogge! Hurra! Og Solveig har fått lappen og kan glede seg over frihetsfølelsen med min lånte bil. Heldige ho! Og våren er her med krokus i hagen. Deilig! Og tenk at på noen få dager er nesten all snøen her smelta, for Aspenes er sørvendt og jeg er knallheldig som kan plante en måned før dem på andre sida av fjorden! Jaaahuuu! Og så; det e faktisk ikke så veldig lenge t han Amor kommer, og jeg gleda mæ sinnsykt! Heihurrahurrahurra!

Det var den andre.